Marsj!

Jeg har veldig lyst til å lære Rimkert å marsjere, ser jo så flott ut når en frieser gjør det:) Så vi har begynt litt å trene på å løfte føttene og nå har vi kommet såpass langt at jeg kan peke på et av frambeina så løfter han det fint:)  Det neste steg blir å overføre dette til når jeg sitter på ham. Og deretter å bruke det i bevegelse.

Jeg begynte veldig enkelt for å få dette til. Jeg hadde en pisk som jeg bare pirka på beinet hans med, og så snart han løftet det fra bakken, om så bare en millimeter, så fikk han godbit. I begynnelsen flyttet han seg heller istedet for å bare stå på et sted og løfte et bein, så det var en utfordring å få han til å skjønne at han skal stå der, men bare løfte benet. Så når han flytta mer enn et ben, så stilte jeg ham opp igjen og begynte påny. Det tok ikke lang tid før han skjønte at han bare trengte å løfte et ben bittelitt for å få snop 🙂 Dette gjorde jeg bare et par minutter innimellom andre ting av og til. 
Så for et par dager siden ville jeg prøve litt til og få han til å løfte bena høyere. Som vanlig så bare pirket jeg ham på beinet, og så løftet han bittelitt, men jeg fortsatte å pirke så han skulle prøve litt bedre. Da begynte han å skrape i bakken med foten istedet:) Han gjorde ivertfall litt mer enn før så jeg belønnet det. Så mens vi holdt på løftet han benet høyt og pekte det fremover (jeg tror han var på vei til å skrape i bakken igjen, men jeg stoppet ham og roset ham før han kom så langt), så da ble det ekstra mye ros og godt for å fortelle ham at JA, DET var det jeg var ute etter! så etter det løfter han benet høyt opp og peker det fremover hver gang jeg enten peker på eller pirker i foten hans:)
Forresten. Han HAR hale. Den er bare flettet så den viser ikke så godt!

Stall Jåttå

Stall Jåttå er en koselig liten stall på Jåttå i Stavanger. Her er det maksimalt 8 hester, fordelt på 5 bokser og to uteganger. 
 Stallinngang
Sommermark. Her blir det godt med gress om sommeren så det er gøy når den åpnes og hestene kan kose seg på den store fine marka:) 
Vintermarka. Den er stor men det blir desverre ofte gjørmete ute der, så det er oftest ikke så bra for Rimkert å gå der, da han får utbrudd av mugg veldig lett. Siden han har så fin gruset utegang går han ofte der både dagtid og nattestid. Når det er frosset og ellers tørt vær slipper jeg ham ut her. 
Vi har også en utendørs vaskespilt. Det kommer godt med når man har hest som trenger myyye stell 🙂
Og så en liten koselig rytterstue:) 
Utegangen til rimkert. Her er han på vei bortover til meg, sosial som han er:) Han står for tiden her sammen med en eldre fjording vallak. stor fin gruspaddock…
 … med tilgang på stort inneområde. Gammel gjødselkjeller som bare brukes til hestene nå. Kjelleren tilsvarer ca 4-5 store bokser i størrelse.
“Hva er den hvite dingsen der du driver å peker rundt på ting med??? Er den spiselig??” 

Uoffisielt stevne på stall jåttå!

Jeg elsker å arrangere ting, og være med på ting, organisere og utføre. Så jeg tok på meg ansvaret og skulle lage et stevne for oss på stallen. Dette var tidlig vinter 2011 en gang:) Skulle ikke være noe voldsomme greier, bare kos:) Så jeg satte opp en plan med noe bakkeøvelser, rideøvelser og litt gymkhana opplegg. Jeg var jo veldig spent på hvordan Rimkert var å håndtere på ulike utfordringer. Noe hadde vi jo trent på men jeg fant på mye nytt som han ikke har vert borti før:) Så hadde vi et tids/poeng system slik at vi kunne kåre en vinner 🙂
Hvis noen lurer på hva det hvite på beina er så er det bomull inni bandasjer. Hadde et middel mot mugg han skulle stå med den dagen. Og bomullet var ikke så enkelt å holde på plass inni der som jeg hadde håpet på 😛
Så slik ble det!
 Slik så banen ut. Øvelsene skulle gjøres ved leiing og ridning:) Dere ser sikkert på bildene hva tegningen og figurene er for no.
 Så gymkhana banen:) Ved 1 skulle vi dytte en ball gjennom bommene. På 2 skulle vi snurre rundt en kjegle 10 ganger før vi satte oss opp hesten igjen, ved 3 plukket vi opp et litermål med vann som vi skulle ha i handa mens vi travet til neste punkt og satt det fra oss. Ved 4 skulle vi kaste lasso over en pappku og dra den med oss og plassere den innenfor sirkelen:)
Og slik gikk det med meg og Rimkert!:
 Klar til å starte:)
Presenningen var 0 problem. Hesten skulle stå med alle 4 ben i 5 sek på den. 
Heller ikke treplata var noe problem for Rimkert å stå fint på:) Samme prinsipp her som presenningen. 
Litt utfordring å ri sidelengs over bommen, men tok det sakte og sikkert, med rolige tydelige signaler så gikk det fint!:)
 Presenning ved ridning heller ikke no problem 😛
Dette synes Rimkert om å gå baklengs i sikk sakk mellom kjegler…. 😀 
Så var det å ri fra punkt A til B uten hender. Det var ikke mer enn 1.5 meter. Men det var umulig 😛
Han ville heller bort å sirkle rundt Solveig 😀
Så var det gymkhana øvelsene, den mest intressante delen av stevnet!
Rimkert sto ivertfall så rolig og fint å ventet på den merkelige dama som løp i ring rundt ei kjegle!
Derimot var han ikke like rolig når vi skulle trave med et litemål fullt med vann i handa 😀 Dette var jammen skummelt! Vannet skvetta jo! 🙂 Så jeg kastet litermålet i bakken og feilet oppgaven, men så hadde jeg vertfall to hender klar til å hjelpe Rimkert ut av frykten for skvettende vann (^^,)
Han var litt skeptisk til den der kalven, men så snart vi begynte å gå med den etter oss, så løsnet tauen. Og jeg gadd ikke prøve påny så vi ga opp og strøyk den øvelsen:)
Marianne på stallen stakk av med førstepremien på ALT! Mens jeg fikk delt førsteplass på bakkeøvelsene og tredje plass på rideøvelsene, og nesten sist på gymkhana…. ! Men gøy var det ivertfall 🙂

Rimkert på tur

Et av mine mål er å kunne ri på lange turer alene med Rimkert. Han er ikke helt med på det enda. Han går så klart og protesterer ikke men han kan bli litt engstelig og redd, spesielt om jeg rir og ikke leier han. Dog er det ikke hva som helst han er redd for 😛 Det pleier som regel å gå noe sånt som dette her:
Så dette jobber vi mye med nå. Heldigvis har vi hele sørmarka tilgjengelig rett ved stallen, så vi har mye fin natur å ri og trene i 🙂 Og i naturen klarer han seg veldig greit, er ikke så mye å frykte der 🙂 Biler og mindre lastebiler er også helt greit for han, som er fint da vi passerer mye vei. Det er verre med lastebiler og traktorer som kjører forbi oss. Men alt til sin tid. Det er mye bygging og slikt i området så det er faktisk lett å trene han på å bli vandt til lastebiler for tiden, så håper det forbedrer seg:)
Når det gjelder de mer skumle tingene, som plastposer, barnevogner, og andre småting som plutselig befinner seg langs veien, så må vi bare ta det når det dukker opp. Som regel så stopper han, puster veldig tungt, går veldig sakte og kanskje skvetter litt, men ikke noe mer alvorlig enn det. Er det veldig skummelt begynner han å trippe og vet ikke helt hvor han skal gå hen. 
Mange hester blir veldig stresset når de er redde hvis rytter holder dem tilbake, men Rimkert har jeg merket føler seg tryggere om jeg legger litt grep på han når ting blit skummelt. Nesten litt som han føler seg tryggere når jeg tar kontroll. Så det gjør jeg hvis det blir veldig skummelt, da har jeg litt grep om tøylene uten å dra i ham. Blir han fanatisk og har lyst til å løpe av sted, så tar jeg tak i en tøyle og bøyer hodet hans til siden til han slapper av (bøyer hodet slik at mulen er nesten borti foten min). Dette er noe jeg har lært ham til og kan ikke gjøres uten videre med en hest som er i en skummel situasjon som det ikke har blitt gjort på før, men han vet hva dette betyr og at han må gi etter og slappe av før vi kan gå videre og det er som regel veldig effektivt og får meg som rytter til å føle meg veldig trygg. Men er det bare litt skummelt så lar jeg han være og bare hjelper han forbi. Han må jo utvikle litt selvtillit til å kunne gå forbi skumle ting på egenhånd også:)
Vi går også ofte langs landeveien her utfor stallen for å treffe på lastebiler. Han sliter veldig med å være rolig når dem kommer. Men det som har fungert veldig bra er å leie ham langs veien, og når en lastebil kommer, tar jeg han ut til siden slik at vi ikke står i selve veien (vil ikke at han skal plutselig hoppe uti veien i panikk heller og bli truffet), og så stiller jeg ham opp så han ser rett på lastebilen. De fleste sjåfører er greie og sakner farten og kjører forsiktig forbi så det er veldig fint. På den måten for han forberede seg godt på at lastebilen kommer, ser den i god tid og følger med på den hele veien. Av og til begynner han å trippe litt mens den kjører forbi men da roer jeg ham litt ned med stemme eller et tak i leie tauet. Det jeg prøver er å hele tiden ha en veldig avslappet og kontrollert holdning, fordi situasjonen skal ikke være farlig eller skummel. 
Alt jeg skriver her gjelder forresten Rimkert når han er alene med meg på tur. Sammen med andre hester er det lite som utgjør problemer for han:)

Rimkert i farta!

For et par dager siden hadde meg og Rimkert en fin baneøkt, hvor vi trente på at han skal følge gjerdet, uten at han skal drifte ut mot midten. Han har en tendens til å gjøre det. Det gikk veldig bra! Så vi avsluttet med litt lek. Som han liker så godt^^ Han var så kjekk å se på at jeg bare måtte filme ham. Men jeg får ikke til å laste opp hele filmer så jeg legger til litt bilder av filmen.
Jeg synes det er utrolig gøy å se på hester som leker og koser seg, spesielt når det er min egen!:) Men hvis jeg hopper og spretter, så slutter han! Vet ikke om han helt forstår hva jeg gjør 😀 Så jeg står som regel stille og bare gir han noen tegn. Jo mindre bevegelse hos meg, jo mer blir det hos han!:)




Mugg, midd og mas

Alle som har hester med mye hovskjegg kjenner til problemene som følger. Jeg har kjempet mot mugg siden jeg kjøpte Rimkert, og når han attpåtil i vinter plutselig fikk skallete flekker på bena, så fikk jeg panikk! Så jeg tenkte å skrive litt om mine erfaringer og hvordan jeg har håndtert det.
Frieseren har som kjent veldig tett med hår på bena, og mye muffins kan skje godt skjult i hovskjegget om man ikke passer på.
Da jeg fikk han, hadde han litt mugg, men ikke noe voldsomt. jeg ville likevel ha det helt bort, da jeg er perfeksjonist er det bare det som er godt nok! Jeg prøvde alle de vanlige tinga, hipposan og salver og kremer, men ingenting var særlig effektift. Jeg fant en olje som heter leovet bio skin oil, som var veldig god. løsnet skorper veldig greit og det virket som muggen holdt seg borte litt etter jeg brukte den.
Men så fikk han et par skallete flekker på bena, sammen med mye hvitt flass. Da måtte jeg sterkere til verks. Jeg involverte vetrinær for å finne utav hva det var, uten å se på hesten sa han at det var en bakterieinfeksjon, basert på min forklaring. Han ba meg vaske beina med virkon hver dag i en uke, for å drepe det som var der. Dag 5 var den vanligvis rolige Rimkert, veldig vanskelig å vaske, og verget seg veldig fra å få vaska beina. Jeg tror rett og slett han var veldig sår i huden og hadde vondt, etter gjentatt vasking med desinfeksjonsmiddel. så jeg vaska han ikke de 2 siste dagene. slik så han ut stakkaren etter den siste vasken:

Ville ikke ha betfiberet sitt en gang, som han vanligvis elsker! Uansett så måtte jeg finne på noe annet. Ville jo ikke pine ham heller. Jeg involverte en annen vet, som sa at dette var sannsynligvis skabb(midd). Endelig en som ikke bare roper mugg! tenkte jeg. Jeg hadde søkt litt rundt selv og funnet frem til midler som Switch pour on og proline spray, som skal virke på parasitter og flått osv, men da jeg nevnte det for han så sa han at ingen av dem var faktisk sterke nok til å ta knekken på midden.
Da Rimkert også fikk en flekk på siden, fikk jeg enda mer panikk. Og ringte vet igjen, som var veldig overrasket siden midden, ifølge han, bare lever på hasen hos hesten, og kryper ikke over kneet. Høres ikke logisk ut, det er tross alt små dyr, som har bein, og kan krype dit det passer dem best. Han anbefalte et middel som brukes som lusekur på kyr, men denne flaska kosta over 1000 kr. Imens tok han skrapeprøve. Og jeg smørte beina og siden med diverse oljer, da jeg fikk tips om at parasitter kveles i olje. som virker logisk nok, de får jo ikke vann eller nok oksygen om de er innsmørjet i olje. Jeg frykta ringorm, men etter første besøket konstaterte vet at dette ikke dreier seg om det. Flekkene så slik ut:

Skrapeprøven var negativ for midd og et par andre parasitter de testa for (husker ikke navnene), de fant bare litt muggsopp. Oljen så ut til å hjelpe, jeg smurte i tillegg spenol på skallete hudflekker, da det var mye flass og tørr hud, men bare etter at jeg hadde desinfisert og hatt olje på i et par dager slik at midden (om det er det det er) forhåpentligvis var død.
På en Facebookgruppe for hestefolk fikk jeg tips om en gammel metode som sigøynere brukte på tinkerene sine, for å holde hovskjegget og huden der iorden. En blanding av svolvelpulver og mineralolje. De som har brukt det snakket veldig positivt om det både mot midd og mugg. Så siden jeg følte jeg var tom for alternativer, så virket dette som noe jeg måtte prøve! Jeg bestilte 1 kg svovelpulver på ebay for 140 kr. Og som mineralolje kjøpte jeg babyolje. Blandingsforholdet skulle vøre 100gr svovel til 1 liter olje. Så jeg blandet opp og rett og slett dynket bena hans i det. Han var så sølete og oljete, men etter et par dager var hovskjegget blankt, tørt og fint, og når jeg sjekka huden inni, var det jaggu meg helt fritt for flass, mugg, ja alt. det var bare ren fin hud det. Det er en uke siden og beina ser ut til å være helt mugg og middfrie. Han har enda litt håravfall (men ikke flekkvis, bare generelt håravfall på de stedene som var utsatt), men vi får se nå hvordan det går fremover.
All ære til sigøynerene! Takk!!

Rimkert

Tenkte jeg kunne skrive litt om Rimkert og hvem han er 🙂

Han er en frieser vallak av Folkert 353 og Vera av Karmak, født 2005. Jeg er ikke flink på å måle men jeg tror han måler rett over 160 cm mankehøyde.
Hans personlighet er bare god. Derav navnet:) (det er selvsagt ikke hans stambokførte navn, bare jeg som vil gi han litt ekstra ære 🙂 ) Han er en drøm å stelle, står som regel helt rolig og venter tålmodig når jeg duller med han. Han er forsiktig og snill når han søker kontakt med meg og andre mennesker, spesielt barn. Jeg har hatt noen barn på besøk og han virker nesten fortryllet. Snuser og pirker så forsiktig med mulen på dem:)
Han er generelt sett veldig kontaktsøkende, til både hester og mennesker. Går rett bort til nye hester, og folk, for å sjekke dem ut. Sammen med andre hester er han ikke noen utfordrende hest, men kan prøve å ta igjen på hester som utfordrer ham, så sant han føler seg trygg og hestene ikke er for truende. Jeg fant ham en dag i et hjørne på beite fordi to av de andre hestene hadde havnet i heftig krangel 🙂 så stakkaren som ikke liker trøbbel hadde da funnet en “gjemmeplass” 🙂 Med mennesker så vil han også bort ofte og se hva dem gjør. Kan i enkelte tilfeller være innpåsliten men siden han er veldig sensitiv så skjønner han fort når han får beskjed om å holde seg litt unna.
Angående sensitiviteten, så er den både fysisk og psykisk har jeg erfart. Han lytter veldig på mine tegn og min stemme og er veldig lett å trene fysisk, fordi han er veldig responsiv. Samtidig er han psykisk sensitiv (det er vel igrunn generelt for hester men mer synlig hos enkelte), så han kan IKKE kjeftes på. Jeg har ikke noen gang brukt en sur instilling mot ham når jeg trener eller holder på med ham, og ikke bruker jeg kjefting og “hardt snakk”. Men de gangene jeg har vert nærmed, hvis jeg har vert litt utålmodig (det kan skje den beste!), så er det lett å observere reaksjonen hans. Han gir seg så klart, men ikke med humøret i behold. Hvis jeg skal forklare det på en fornuftig måte så er det som om han blir lei seg og mister tillit til meg. Så det styrer jeg unna! Og det syns jeg forøvrig alle som driver med hest bør styre unna. Men på den andre siden, så er jeg konsekvent og bestemt når jeg trener ham, ellers kommer vi jo ingen vei 🙂
Men han kan også finne på tull og sprell! Han elsker å løpe å sprette og bukke når han får være fri på bane, og kan godt finne på å tulle når jeg trener ham uten leietau. Men som regel er det bare morsom lek så jeg tar ikke det så tungt. På leietau er han alltid lydig og jeg korrigerer ham veldig sjeldent. Om han protesterer, så er det nesten alltid fordi han er redd. Han er ikke sta, ikke i det hele tatt, og prøver villig alt det jeg vil han skal gjøre. Så sant han ikke er redd, da trenger han litt mer tid til å finne utav ting.
Han er en generelt sett rolig hest men kan bli veldig usikker og redd alene. Derfor blir det mye leieturer hvor han er alene med meg, og mindre rideturer alene. Han føler seg tryggere når jeg er på bakken sammen med han. Han kan reagere veldig på lastebiler, traktorer og store bråkete kjøretøy og høye uvante lyder, men har aldri opplevd at han ikke kan kontrolleres, enten jeg leier eller sitter på ham.
Sammen med andre hester føler han seg mye tryggere, og stort sett er ingenting noe problem. Han blir redd av og til, men det går over etter et sekund når han finner ut at ingen andre hester reagerer 😛
Det er kanskje ikke så fint å si men han kan bli veldig morsom å ha med å gjøre når han blir redd (når vi er ute på tur). Da vil han nemlig ta kontroll og vise meg at dette her er farlig! Vi må skynte oss bort herifra! Så han begynner å protestere og utfordre meg. Jeg tar det med et smil og hjelper han heller til å overvinne frykten og viser ham at jeg vet hva jeg gjør! Stol på meg. Så gir han seg som regel:) Oftest så blir han bare redd og usikker og gjør ikke stort utav det, men en sjelden gang går han inn i denne frykt-protest modusen, og da flirer jeg mens jeg hjelper han utav den for han blir så veldig søt på en litt spesiell måte! 🙂
Ellers elsker han hestegodteri, samma hva. Og han gjør ALT for å få seg en. Det kommer godt med når jeg vil lære ham nye ting! Når jeg først har lært ham noe som gjør at han kan få godteri utav det, så driver han på med det når enn han vil fange oppmerksomheten min i håp om å få fatt noen godbiter:)
Det var litt om ham! Det jeg kommer på i farta iallefall.

Planer for Rimkerts framtid

Mitt største mål er å ha det gøy sammen med han og utvikle et sterkt forhold mellom oss, hvor vi begge trivs og koser oss!

Jeg har ingen konkurranseplaner, og driver ikke med en spesiell gren. Om jeg skulle gjort det, ville jeg drevet med feltritt. Natur, skog og mark er mitt absolutte favorittsted 🙂 Det er også selvsagt den mest naturlige plassen for en hest å befinne seg. Men mitt hestehold er for kosen sin skyld, og det kjekkeste jeg kan gjøre sammen med Rimkert er en lang rolig tur i skog og mark.
Det er dermed ikke sagt at jeg ikke kommer til å trene og utvikle Rimkert mye 🙂 Mitt endelige konkrete mål er å kunne ri i full kontrollert gallopp uten utstyr på hesten og uten hjelpemidler utenom meg selv! Det er langt i fremtiden.. men det er et mål 🙂
Det første jeg vil gjøre, er å utvikle mitt forhold til Rimkert. Slik at han respekterer meg, stoler på meg og syns det er gøy å være sammen med meg, og selvfølgelig føler seg trygg hos meg 🙂 (forøvrig er dette en kontinuerlig prosess, samme hvilket nivå han er, så må alltid forholdet til hesten stimuleres og ivaretas). For å oppnå det, har jeg funnet mye inspirasjon og god informasjon fra Parelli Natural Horsemanship.
Deretter er det bare å utvikle hans selvsikkerhet og ferdigheter, detaljer kommer fohåpentligvis etterhvert som jeg trener sammen med Rimkert:)
Hvem vet, kanskje en dag når jeg har kommet langt nok med ham melder jeg meg på en eller annen konkurranse 🙂

Rimkerts første dag hos meg

Rimkert kom til meg 4.aug 2011. Hele kjøreturen fra Bergen til Stavanger sto han helt fint på hengeren og til og med gjespet innimellom! Det første han fikk gjør var å gå ut på beitet med to andre hester. Ei lita ponnihoppe og en araber. Han oppførte seg som om han hadde vert der i lang tid og fant fort tonen med den lille hoppa som dilta etter han som en klegg 🙂

Han fant seg godt til rette 🙂