Fluidity! Endelig!

Fluidity er et begrep Linda Parelli bruker ofte. Men bak ordet ligger en av de viktigste egenskapene man trenger for å ha suksess med hest. Evnen til å føle og flyte med hesten. MED den. Men hva betyr det og hvordan ser det ut?? Det er vanskelig å virkelig forklare. Gode hestemennesker gjør det automatisk. De vet nøyaktig hvor og hvordan de skal være i sammenheng med hesten for å få optimal respons. Det simpleste eksempelet på hva det er, er at man må bevege seg i takt med hesten i for eksempel en gangart. Lett? Hvem kan si at de rir med virkelig harmonisk flyt, alltid? Aldri hemmer hestens bevegelser med sine bevegelser, eller gir motsigende signaler. Aldri bruker feil energi i forhold til hva hesten skal gjøre, eller ikke er tydelig nok i sin positur, slik at hesten forstår hva rytter ønsker?

Ridning kommer naturlig for mange, og spesielt for de svært talentfulle. Men det kommer aldri uten å forstå hesten, dens bevegelser og tankemønster, hvordan den påvirkes og responderer på våre ulike signaler, posisjoner, energi og til og med humør! Når man først får lært det, så er det helt logisk. Men man må lære det. Og gjennombrudd i dette temaet er som ingen andre gjennombrudd, for det er når man jobber fluidity at man kommer inn under huden på hesten og virkelig forstår og jobber mot helt naturlig og ærlig harmoni. Der hvor vi aldri kan jukse oss til gode resultater eller skjule feil og problemer i ulike områder. Skal vi oppnå virkelig harmoni, må vi tørre å se på oss selv og innrømme alle feilene våre, og være genuint interesserte i å bli bedre for hesten. For det er oss det står på, alltid! Hesten lever allerede i harmoni, hester elsker harmoni og skaper det mellom hverandre. Vi må endre oss selv og utvikle oss selv til å kunne tilby hesten den harmonien den så inderlig ønsker.

Etter de noe poetiske setningene der, ville jeg bare dele kursopplevelsen fra nettopp dette temaet! Sigrid Ritland hadde nemlig det første kurset som omhandler fluidity! Det ble fullbooket umiddelbart og folk ventet i stor spenning på innholdet og lærdommen, og etter kurset var det ingen som kunne si at de ble skuffet! Det var et av de beste kursene jeg har vert på, og jeg lærte utrolig mye om meg selv og hva jeg må gjøre for å bli en bedre rytter. Å oppdage hvor små endringer man må gjøre er utrolig, og å oppdage ting man aldri har tenkt over at kan påvirke hesten, faktisk gjør det.

 

DSC_0003

 

Fluidity ble først oppsummert i følgende setning: “Moving all zones around with ease, rhythm and relaxation”. Som betyr at man skal kunne flytte på alle hestens soner enkelt, med rytme og avslapping i hesten. Dette er inkorporert alledere i hestene, de er vokst opp slik. Moren flytter føllet og leder føllet, og føllet vet at det skal vike og respondere på morens signaler, og det skjer med flyt og ro. Mor kan noen ganger være veldig bestemt med føllet, men føllet viser aldri redsel. Vi må lære å kunne gjøre det samme. Å kunne kommunisere med hesten og be om respons og fremdeles ha hesten alltid vite at den ikke trenger å respondere med frykt. Vi ønsker aldri frykt, nervøsitet eller anspenthet. Da kan man ikke få virkelig harmoni og flyt i kommunikasjonen. Det gjelder ikke bare i ridning, men i all håndtering og bruk av hest. Fra bakken eller ryggen.

Men for å vite hvordan vi får en avspent, avslappet og harmonisk hest, må vi vite hvordan det ser ut og hvordan det føles. Og hvordan det IKKE ser ut. Da må vi være ærlige og ta imot alle hestens tilbakemeldinger. Aldri skylde på hesten, men lære av den, og finne ut hvorfor den gjør som den gjør, og hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Hestens negative tilbakemeldinger er oftest svært tydelige: Ørene bak, skraping med framfot, bukking, steiling, biting, mangel på respons, sparking, hevet hode, urytmisk gange, svisjing med hale, ja listen er lang. Disse tingene beskriver åpenlyse situasjoner hvor hesten prøver å fortelle oss noe, og skal vi oppnå harmoni må vi lytte, ikke sette lokk på hesten og fortelle den at vi ikke bryr oss om problemene dens. Vi kan ikke kreve at hesten skal stole på oss, respondere og jobbe for oss, når vi ikke en gang tar oss tid til å lytte til den og hjelpe den når den prøver å fortelle oss at noe er galt. Oftest er slik adferd stemplet som “problemadferd”. Vi skal være glade for at hesten gir oss tilbakemeldinger og en sjangse til å lære oss å gjøre ting bedre! For INGEN hester utviser negativ adferd uten grunn. Ingen. Og det er alltid (med mindre hesten er fysisk eller psykisk skadet) noe man kan gjøre for å gjøre det bedre.

Hester elsker harmoni og rytme. En hesteflokk utøver det meste i harmoni og rytme. De liker å være avslappet og trygge på sine omgivelser. De søker det alltid. Med oss også. Ingenting er bedre for en hest enn et menneske som forstår den og tilbyr den rytme og harmoni i alt. Men man kommer kanskje ikke dit med en gang man starter. Og først må vi lære oss å gjøre ting med harmoni og rytme, før vi kan gå å prøve å finne det sammen med hesten. Så den første øvelsen vi fikk var på trampoline! Tre stykker skulle finne den beste måten å hoppe sammen på slik at alle kunne hoppe rolig og behagelig, med rytme. Det måtte skje i en tre-takt. Og vi fikk føle hva som skjer når en gruppe ikke er i rytme, og hvordan det påvirker de andre. Slik må vi tenke når vi er med hesten. Går vi ut av harmoni og rytme, vil hesten merke det, og forstyrres av det.

DSC_0014

 

Den neste oppgaven var å gå i par, og se hvordan vi må påvirke den andre for å få den til å gå slik vi går. Gå frem, rygge, trave, sette galopp, skifte galopp osv. De fleste tenkte naturligvis at de måtte på en måte gi et forberedende signal til den andre personen, istedet for å bare gå avgårde og forvente at den andre skal følge med. Da var det ingen harmoni og det ble hakkete og brå bevegelser. Og vi oppdaget at vi har tid og mulighet til å gi forberedende signaler, selv når farten er høy! På samme måte må vi forberede hesten på det vi ønsker å gjøre. Vi viser med kroppen at vi har tenkt å for eksempel svinge til venstre, før vi tar i tøylen om vi må, istedet for å bare ta i tøylen med en gang. Vi øker energi i kroppen og rytmen vår, for å få hesten til å øke farten, eller motsatt for å senke farten. Istedet for å sparke den i siden eller dra i tøylene uten forvarsel. Vi vil ha harmoni, ikke sant!

DSC_0022

 

Deretter brukte vi våre trofaste og stødige blå hester til å øve litt på seteposisjoner. Vi satt også på hverandre, for å få en bedre forståelse for hvordan de ulike seteposisjonene påvirker hesten. Og det er utrolig hva man oppdager. Vi blir ofte fortalt at vi skal sitte oppreist og ut med brystet. Jeg har til og med sett folk sette en pisk over albuene som går bak ryggen, for å hjelpe på posituren! Men hva dette bare gjør, er å hule ryggen vår, forårsake at vi sitter på setebeina og flytter vekten fremover på hesten. Vi er heller ikke i noen god posisjon til å absorbere støt. Hvis vi istedet ruller bekkenet oppover slik at vi sitter på rumpeballene og halebeinet, flytter vi vekten bakover i salen, og hesten, og gir oss en mye mer stødig og atletisk posisjon hvor ryggen kan absorbere støt mye bedre. Ryggen er da helt vertikal, mange av oss huler ryggen når vi prøver å rette oss opp!

DSC_0074Vi øver på seteposisjoner på de stødige blå hestene våre.

DSC_0079Utegangshester vet å skape ekstra arbeid for eierne sine! 🙂 Jeanette brukte Rimkert på dette kurset, mens jeg selv var opptatt med å suge opp all informasjon og å dokumentere forløpet 🙂

 

DSC_0130Står man fast, får man god hjelp av Sigrid!

For å få god flyt i kommunikasjonen, må man først ha god respons fra hesten, uten frykt, nervøsitet eller anspentheter. Så dersom man mangler respons, eller har en hest som reagerer fremfor å respondere, må man fikse det først, hjelpe hesten å komme til en avslappet holdning, og kunne be om god respons, for deretter å jobbe med at kommunikasjonen skal skje i flyt og rytme/takt. Men selv når man jobber med å få bedre respons, finne avslapping osv, så kan man fremdeles gjøre det med fluidity. Å forholde seg rolig, rytmisk og forutsigbar for hesten vil hjelpe den å komme til ønsket tilstand raskere.

 

DSC_0188Et “triks” vi fikk for å passe på at vi sitter riktig var å “sitte på tommelen” og ikke miste kontakten med tommelen. Det hjelper oss å holde på setekontakten, eventuelt legge merke til om vi mister den, og så hjelper det overkroppen i riktig posisjon. 

DSC_0192Se hvor lang friseren kan bli i nakken! Å strekke halsen ut og ned er kjempebra for hestens fysiske og mentale tilstand. 

 

DSC_0245Seteposisjonen ble øvd på i alle gangarter, her i galopp. Det er viktig for oss å kunne finne riktig posisjon, slik at vi kan avspenne oss selv og slappe bedre av, og dermed kunne lettere hjelpe hesten å slappe av. 

DSC_0264Mange slitne deltakere (mest mentalt! MASSE bra informasjon i løpet av dagen!), men vel verd strevet 🙂

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *