Advanced Horsemanship kurs på Hindal

Dette blir en lang tekst, men på kurser kommer jo så mye informasjon 🙂 Det var ingen som var satt til å ta bilder så fikk ikke dekket alle øvelser med bilder men fikk noen innimellom, de er på slutten av innlegget.

DSC_0004

I helgen var jeg og Rimkert på advanced horsemanship kurs med Sigrid Ritland på Hindal Gård. For de som er kjent med Parelli programmet var det et level 3-4 kurs. Det er alltid interessant å være på kurs fordi alle “hullene” i utviklingen man vanligvis ikke tenker over, kommer så veldig synlig frem og man må møte dem og fikse dem før man kan komme videre. I hverdagen er det lett å overse, eller ikke tenke over at noe spesielt ikke er helt på plass enda. I hverdagen er det lett å hoppe over viktige grunnlegende øvelser som gjør at en mer avansert øvelse blir mer nøyaktig og komplett, og det er lett å ikke klare å identifisere (eller innrømme) at den avanserte øvelsen ikke er komplett. Man overser viktige grunnleggende elementer som gjør at øvelsen blir perfekt, og ikke bare OK, eller bra. Og på kurs kommer alt slikt frem. Alle huller, alle snarveier man tidligere har tatt, og det man tror har vert veldig bra er plutselig bare OK fordi det er hull i fundamentet i et sted. Men jo fortere man finner hullene, jo fortere kan man tette dem og bli enda bedre, enda mere nøyaktig, enda mere presis.

Dag en brukte vi hele dagen på bakken. Med fokus på “refinement”. Det handler ikke lenger om å klare en øvelse på høyere nivå. Det handler nå om å kunne gjøre det med høy presisjon, med full kontroll på alle hesten sine ben og 100% fokus og “connection” mellom hest og menneske, samtidig som at hesten er helt avslappet og godtagende ovenfor øvelsen og kommunikasjonen. Og hvis man ikke har alle de tingene, må man vite hvordan man kommer dit og kan komme opp med strategier som raskt kan få disse tingene på plass igjen. Det er jo sjelden slik at alt er 100% hele tiden. 100% fokus, 100% avslapping, 100% riktig respons, 100% rytme og flyt. Hvis noen har det bør de bli skrevet inn i historiebøkene som verdens første! Ingen kan ha alt på plass hele tiden. Det er alltid noe som kan forbedres, men det viktigste er å vite hvordan man kan forbedre det, ha riktige strategier og ikke minst, kunne identifisere hvor forbedringen trenger å være.

Den første oppgaven var å velge en av de syv lekene (grunnlaget for kommunikasjon i parelli programmet), og leke det fra en sone vi ikke har gjort før. Sone 1 er foran hesten og nesen, sone to er fra ørene til rett foran skulder, sone tre er fra skulder til hofter, sone fire er bakpart og sone fem er halen og bakover. Så vi skulle stå i en sone og gjøre noe vi ikke har gjort før i den sonen. Jeg valgte først å gjøre yo-yo game i sone fem. Som vi si at jeg bare står bak hesten og skal ha den til å gå i rett linje frem og tilbake. Men jeg fant ut fort at mine korrigeringer ikke fungerte fra bak hesten og kom på at jeg ikke har brukt driving game på bakpart fra sone fem og brukte tid på det i stedet! Dette hjalp oss å tenke litt kreativt og huske på å være flinke å variere øvelser, og ikke gå i samme spor og samme øvelsene hver gang. Det blir mer interessant for hesten og ved å variere oppgaver stimuleres hesten mentalt og blir mer engasjert i kommunikasjonen istedet for at den går på “autopilot” fordi den vet hvordan vi pleier å gjøre oppgaven og antar svaret.

Oppgave nummer to var å utvikle responsen fra porcupine game på grimen. Som vil si at, når hesten føler et press, som følge av at vi for eksempel leder med leietauet, eller tar opp kontakt på leietauet, skal hesten komme av presset med god respons. Vi skulle da, kun ved å lede hesten med myk kontakt i leietauet, få hesten opp i skritt, trav og gallopp. Legge merke til hvordan det var og identifisere om noe trengs å fikses. Kommer hesten frem med en gang den kjenner at vi tar opp kontakt og leder den frem? Kommer den med villig energi eller “henger den på grima”? Fra holdt til skritt var det ingen stor sak for noen. Men fra holdt til gallopp, da krevdes svært tydelig kroppspråk og kommunikasjon for man kan ikke så enkelt “dra” en hest opp i gallopp, og vi fikk aldri ha mere enn myk kontakt med tauet. Skal man ha en følsom hest som responderer bra på små og myke signaler, må man finne ut hva som må til for å få hesten til å respondere bra på myk kontakt, og da trenger man å bruke tydelig kroppspråk.

Så var det lunsj, deilig vegetarmat som Sigrid alltid serverer på kursene sine 🙂

Oppgave tre, var å gjøre åttetalls mønsteret i galopp med enkle galoppskifter i midten, ved å bruke vår nå forbedrede porcupine. Jeg har jobbet mye med galoppen til Rimkert og han synes enda galopp er veldig tungt når det skal skje med samling, små volter og mønster. Så dette var en utfordring for oss! Men det er bra så får vi øve oss på balanse, timing og posisjon for å få det bedre til. Tok noen runder i trav først og la merke til at hans draw ikke var helt bra nå, istedet for å komme rett til meg med respons, driftet han veldig utover og jeg måtte blokkere han fysisk for at han skulle stoppe og komme, før jeg kunne sende ham ut igjen i motsatt retning. Dette skjedde på begge sider og jeg forstod ikke helt hva som hadde skjedd for han er vanligvis veldig responsiv på draw, men jeg innså at det var faktisk jeg som posisjonerte meg feil og faktisk forårsaket ham til å drifte utover, uten at jeg mente det! Når jeg husket riktig posisjon kom hans vanlige respons tilbake igjen og vi fikk til mønsteret i galopp med simple skifter i midten. Man får virkelig lært seg å aldri dømme hesten, den responderer alltid på vår posisjon, energi og kommunikasjon og vi må først se etter feilen i oss, for det er som regel alltid der den ligger!

Siste oppgaven for dagen var å prøve litt flank roping. Det vil si at istedet for å kommunisere med hesten via leietau festet til hodet, skal vi kommunisere via leietau festet rundt flanken. Flanken er et veldig sensitivt område for hesten og naturlig og instinktiv respons for hester er å bukke om de kjenner press i dette området, så man må ha en viss grad av kommunikasjon og vite med sikkerhet at hesten er trygg på å kjenne tau og bevegelse i dette området før man kan gjøre noe sånt som dette. Noen hester er naturlig OK med å kjenne ting overalt på kroppen, Rimkert er en av dem og blir svært sjeldent nervøs eller plaget av utstyr uansett hvor på kroppen det er. Men det betyr ikke at kommunikasjon via det området vil være bra! Oppgaven var å gjøre sirkelleken og få til å rygge ut, sende ut på sirkel, ha hesten sirkle og la lengden på tauet bestemme grensen på sirkelen, og hente hesten inn igjen. Det gikk veldig bra i skritt, og Rimkert er godt vandt til å se mine signaler uavhengig av tauet, og vi fikk til fine sirkler i skritt. Trav var en større utfordring, fordi når han kom til enden av tauet kjente han press over flanken, som fikk bakpart til å flytte innover og frampart ut og dermed legge opp til at han dro ut av sirkelen og bort fra meg. Jeg måtte ha en strategi for å passe på at han kunne forstå at press på tauet kun betyr enden på sirkelen og at hen må gjøre sirkelen mindre for å unngå det, så jeg la inn flere “frakoblinger” altså bakpartsvikning, når jeg så at han nærmet seg grensen, slik at bakpart måtte vende litt utover istedet for innover. Da fikk vi etterhvert fine sirkler i trav også. Poenget med øvelsen var ikke annet enn at vi skulle utfordre vår kommunikasjon med hesten. Man trenger sjeldent flank roping til noe som helst, men det gjør at vi lærer hesten å stole på oss og ta imot vår kommunikasjon som vanlig selv om ting er litt annerledes. Slik kan vi forberede hesten til å holde kontakt og kommunikasjon med oss når uvandte situasjoner oppstår. Vi lærer også å bli kreative fordi vi må løse utfordringer som kommer når ting blir litt annerledes.

Dag to jobbet vi med freestyle og finesse med fokus på kontakt og kommunikasjon via setet. Med først litt teori på hvordan vekten og posisjonen av vårt sete påvirker hesten og hvordan vi må flytte vekten og posisjon i setet for å oppnå ønsket respons i hesten. Det starter med de ulike tøyleposisjonene som gjør at hesten flytter ulike ben. For eksempel en direkt tøyle flytter samme fremfot, i samme retning, som retningen vi viser med tøylen (dersom vi isolerer et steg), og for å gjøre det lett for hesten å flytte denne foten må vi vekte den diagonale bakfot. Uten tøyle må vi bruke samme posisjon i setet som vi ville gjort med tøyle, og ved god nok trening vil hesten respondere som han ville gjort om man hadde en tøyle.

Når vi jobber med dette går setningen “gjør i din kropp, hva du vil hesten skal gjøre i sin” mye igjen. Og det er en kjempebra veiledning, for når vi gjør i vår kropp det hesten trenger å gjøre for å utføre bevegelsen, vil det automatisk vekte riktige steder i setet som gjør det lettere for hesten å utføre bevegelsen. Et eksempel er å gå sidelengs. Jeg er ikke alltid flink å forklare så her er en amatørtegning i stedet:

eksempeltegning

For at det skal føles lett for hesten å gå sidelengs, må den bøye kroppen litt og åpne ribbeina i den retningen den skal, mens den må korte inn ribbeina på motsatt side. Dersom vi presser ut ribbeina vår i den retningen vi skal, legges det automatisk mere vekt på motsatt side i sete, dette vil lage et lite trykk fra setet vårt som hesten vil “pushes” bort fra. Første gang jeg prøvde å gå sidelengs med Rimkert, hadde jeg sett Pat Parelli demonstrere dette og jeg hadde liten tro på at det var så enkelt og regnet med det krevde litt trening, men jeg prøvde bare for å se, stakk ribbeina ut og vektet innsiden og voila, så fikk jeg flott sidelengs! Det er dog viktig å tenke på at man enten må ha veldig god og lett kontroll på fremover, eller stille hesten mot en vegg eller gjerde for å hjelpe hesten å forstå at det er kun sidelengs man er ute etter. Noen hester tolker nesten all press som fremover og da er det viktig å gjøre det lettere for hesten ved å ta bort den muligheten, istedet for å måtte holde den igjen og risikere forvirring hos hesten.

Vi begynte med å isolere alle bevegelser og steg, og å få dem til kun med setet. Flytte en fremfot, en bakfot, et steg frem, et bak osv. Deretter ta flere steg, men alltid bestemme hvor mange steg og være nøye på hvilke føtter som skal flyttes når. Vi må finne ut hvor mye energi og signal vi trenger for å få til ønsket bevegelse og ønsket antall steg. Når vi hadde jobbet med det en stund ble vi gitt et mønster å bruke det i, som kalles “The bow tie”, fordi det ligner en sløyfe. Dette mønsteret brukes til å utvikle galoppskifter fordi det krever mye bakpartskommunikasjon. Mønsteret ser slik ut:

bowtie

Så man kommer langs veggen, og svinger rundt punktet ved å flytte bakpart i stedet for å lede fremparten rundt. Så fremparten vil hele tiden peke inn mot punktet mens bakparten viker rundt. Og denne oppgaven skulle gjøres uten tøyler, kun med setet. Så da måtte vi passe på å ha god kommunikasjon med bakpart kun via sete og sjenkler. Vi startet i skritt, for å gjøre hesten kjent med mønsteret så han kan føle seg trygg på hva som kommer. Ting går ofte veldig lett i skritt, det går relativt sent og man har god tid til å tenke over bevegelsene man må gjøre og korrigeringene som må til dersom det ikke skjer. I trav krevde det litt mere og vi måtte jobbe en del for å få til fine vendinger rundt punktet. Dersom det ble vanskelig å holde frempart mot punktet, fikk vi en strategi som vi kunne jobbe med for å gjøre det lettere. Og det var bare å flytte seg rundt punktet og vike bakpart til hesten tok noen steg med ønsket posisjon og så belønne med en liten pause. Hesten vil da etterhvert fokusere mer på punktet i svingen når den forstår hvordan den skal vike rundt det.

Vi prøvde til slutt litt i galopp, men vi har nok enda litt å gå før det sitter bra 🙂 Dersom mønsteret skulle blitt brukt til galoppskifter ville skiftet skje i det hesten kommer rundt tønnen og skal ut på sporet igjen.

Etter lunsj igjen var det finesse, ridning med tøylekontakt og presisjon. Med fokus på å kun bruke tøyler til å stille hestens posisjon, og sete til å kommunisere hvilke bevegelser som skal utføres. Vi jobbet med shoulders in og haunches in, og hva vi må gjøre i kroppen og med tøylene for å få dette til. Jeg og Rimkert rir sjeldent dressur, men jeg har brukt tid på å å lære inn shoulders in og haunches inn fra bakken. Det var dog første gang vi prøvde fra ryggen. Vi begynte selvfølgelig på veggen for å gjøre det lett for hesten og det gikk overraskende bra! Rimkert er vanligvis tung i skuldrene og jeg forventet at det skulle kreve litt å holde dem på plass men han føltes veldig lett og han var lett å stille i kroppen. Utrolig hva god forberedelse utgjør, både for rytter og hest. Han trengte noe hjelp fra tøylen for å holde skulder fra å falle helt ut i shoulder in, så vi skal jobbe med å få det til at vi ikke trenger støtte fra tøylen til det.

DSC_0005Teori, chit chat og kos på morgenen

DSC_0037

 Høyt konsentrasjonsnivå når vi skal fokusere på å kun bruke setet. Tøyler fikk vi ha til sikkerhet og for å hjelpe hesten å forstå dersom den ikke responderer på sete. Sticken har vi også slik at vi kan tydeliggjøre signal fra sjenkel eller sete dersom hesten ikke forstår eller ikke responderer på ønsket lett signal. For eksempel om vi vil flytte frempart, legger vi vekten i setet og mildt trykk fra sjenkel og om hesten ikke responderer kan vi tappe hesten på skulderen med sticken for å fortelle den at vi ønsker at den flytter skuldrene bort fra vekten og trykket vi har påført.

DSC_0044

 I ferd med å flytte fremparten til venstre. Vi ble anbefalt å ta på halsring for å teste signalene derifra også som alternativ til tøyler.

DSC_0047

Fortsettelse av å flytte fremparten mens bakben står i ro. Jeg tester her responsen på sete og sjenkler kombinert med halsringen.

DSC_0050

 Viktig å ta pauser! Det er lange dager på kurs og mye læring er mentalt krevende for hest og rytter 🙂

DSC_0053

DSC_0055

DSC_0058

 Når ting funkar bra i holdt og skritt, prøver vi det samme i trav.

DSC_0063

Før bow tie mønsteret finpusser jeg på bakpartskontrollen fra setet.

DSC_0068

 Bakpart skal vike rundt punktet (her bruker vi tønner), mens frempart skal holdes inn mot punktet. Her faller han litt ut.

DSC_0071

 Starter signalet for å vike bakpart og få frempart inn mot tønnen.

DSC_0073

 Denne gang så det bedre ut 🙂

DSC_0075

 Vi stopper og tar en liten pause for å fortelle Rimkert at han gjorde det bra rundt tønnen den gangen. Belønning er essensielt for god læring!

DSC_0083

 Vi prøver i trav.

DSC_0092

 Simuleringer er en gøy og lærerik måte å se ting på, og det kan hjelpe om vi prøver uten hest for å forstå bedre hva vi skal gjøre. Her har vi fått to sticks hver som vi skal bruke for å bli hest, og se hvordan vi trenger å bruke bena og kroppen for å få til shoulders in og haunches in.

DSC_0095

 Rimkert er rimelig sikker på at det nå har fullstendig tørna for menneskene.

DSC_0103

 Så skulle vi gå sammen i par og skifte galopp på hverandre. Den som har ytre galopp skal påvirke den andre for å få den til å skifte galopp på samme steg, ved å legge press på hoften mens bena var i luften.

DSC_0105

Vi fikk det til! Og det var overraskende hvordan man ble påvirket til å skifte galoppfot og det ble nermest som om man ikke kunne gjøre noe annet enn å skifte når vi fikk trykk på hoften fra den andre personen.

DSC_0107

 Vi hadde det tydeligvis svært morsomt med denne øvelsen 🙂

DSC_0115

Vi gjør oss klar til finesse ridning 🙂

DSC_0122

 Sjekker respons og kommunikasjon når jeg plukker opp kontakten.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *