Arrangementer,  Rimkert,  Video

Rimkert i ringen

Plutselig fikk jeg det for meg at Rimkert skulle kåres, for gøy. Han er jo vallak, så titler og greier betyr lite for meg, men er jo kjekt å prøve noe man ikke har gjort før. Med så mye natural horsemanship og miljøtrening bak oss, med fokus på avslappet mentalitet, så var min største bekymring at han ikke skulle representere sin rase så godt som de andre kandidatene 😀 Han daffer stort sett med lav nakke og har det helt OK. Dog var jeg sikker på at det IKKE er OK å kåringsringen! Men det fikk gå som det kunne gå, handlerene er jo uansett flinke å få dem opp i energi.

Forberedelsene vi gjorde var egentlig minimale. Jeg tok en helvask to dager i forveien og passet på å holde han ren i mellomtiden. Dagen før barberte jeg hår i ansiktet og på ørene. Samme dag sprayet jeg han med glans og hadde babyolje i ansiktet. Og det var det. Verken jeg eller Rimkert er typen til å stresse ting opp, ting pleier å ordne seg. Selv om jeg kjente pulsen stige kvelden i forveien når jeg innså at jeg hadde glemt nummerlapper til hodelaget! Men med litt pusling med rett font og størrelse i Word, utskrift, plastlomme og strykejern fikk vi til et par hjemmelagede nummerlapper, og håpet ingen ville ta spesiell notis av det. Det gjor de ikke heller. Suksess! Jeg har enda ikke tatt dem av hodelaget, og kjenner det var for mye arbeid til at jeg kan ta dem av riktig enda…

Så kom vi til kåringsdagen da. Jeg kom i stallen om morgenen, tok på Rimkert sin taugrime og leietau, og tuslet avgårde i ti minutter til Sandnes og Jæren Rideklubb, med pass og papirer i handa. Der fikk han boks. Og stemingen hos hestene var noe høy, mens Rimkert sto med hodet i høyet og lot seg ikke bry med støy og energi fra andre hester.

Først skulle han måles da. Veldig greit, da alle mine tidligere forsøk på å måle han har resultert i helt forskjellige resultat, og alle som har spurt har måttet nøye seg med “mellom 150-170 et sted”. Men nå kan jeg altså si at Rimkert er 167 cm høy! NØYAKTIG like høy som meg. Det trodde ikke dommeren på, helt til han målte meg også. “Oh you are right!” sa han. Ja? Jeg sa jo det!

Rimkerts tur i ringen var litt sent på dagen, i mellomtiden hadde vi en pauseoppvisning i liberty (se neste post!), som gjorde meg enda mer bekymret for hans evner i ringen, for i liberty, DA må hesten virkelig være selvsikker, trygg, avslappet og TOTALT “connected” med meg. Så jeg kunne ikke risikere å miste det, selv om det betydde mindre energi i ringen. Så Rimkert fikk altså ingen kraftbomber i spiselig form i forkant av kåringen.

Når vår tur omsider kom. Gikk vi stille og rolig ned ringen. Stod der å ventet på vår tur. Og jeg ga ham over til handleren, som virket å møte mitt blikk med et smil som så ut til å forstå min tanke, “jaja, nå får du jobbe, energi kommer ikke gratis her!”

Han tok et godt grep om leietauet som var surret et par ganger rundt handa, men fant nok fort ut at det var det liten bakgrunn for. Resten kan dere se selv 🙂

Resultatet ble stambokgodkjent, uten videre premiering. På tross av det, synes jeg han var VELDIG flink! Og han er min superhest uansett 🙂 Veldig gøy var det, og nå kan vi si at vi har vert med på dette også 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 Fornøyd eier og hest!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *