Miljøtrening,  Rimkert,  Tur

Rimkert på tur

Et av mine mål er å kunne ri på lange turer alene med Rimkert. Han er ikke helt med på det enda. Han går så klart og protesterer ikke men han kan bli litt engstelig og redd, spesielt om jeg rir og ikke leier han. Dog er det ikke hva som helst han er redd for 😛 Det pleier som regel å gå noe sånt som dette her:
Så dette jobber vi mye med nå. Heldigvis har vi hele sørmarka tilgjengelig rett ved stallen, så vi har mye fin natur å ri og trene i 🙂 Og i naturen klarer han seg veldig greit, er ikke så mye å frykte der 🙂 Biler og mindre lastebiler er også helt greit for han, som er fint da vi passerer mye vei. Det er verre med lastebiler og traktorer som kjører forbi oss. Men alt til sin tid. Det er mye bygging og slikt i området så det er faktisk lett å trene han på å bli vandt til lastebiler for tiden, så håper det forbedrer seg:)
Når det gjelder de mer skumle tingene, som plastposer, barnevogner, og andre småting som plutselig befinner seg langs veien, så må vi bare ta det når det dukker opp. Som regel så stopper han, puster veldig tungt, går veldig sakte og kanskje skvetter litt, men ikke noe mer alvorlig enn det. Er det veldig skummelt begynner han å trippe og vet ikke helt hvor han skal gå hen. 
Mange hester blir veldig stresset når de er redde hvis rytter holder dem tilbake, men Rimkert har jeg merket føler seg tryggere om jeg legger litt grep på han når ting blit skummelt. Nesten litt som han føler seg tryggere når jeg tar kontroll. Så det gjør jeg hvis det blir veldig skummelt, da har jeg litt grep om tøylene uten å dra i ham. Blir han fanatisk og har lyst til å løpe av sted, så tar jeg tak i en tøyle og bøyer hodet hans til siden til han slapper av (bøyer hodet slik at mulen er nesten borti foten min). Dette er noe jeg har lært ham til og kan ikke gjøres uten videre med en hest som er i en skummel situasjon som det ikke har blitt gjort på før, men han vet hva dette betyr og at han må gi etter og slappe av før vi kan gå videre og det er som regel veldig effektivt og får meg som rytter til å føle meg veldig trygg. Men er det bare litt skummelt så lar jeg han være og bare hjelper han forbi. Han må jo utvikle litt selvtillit til å kunne gå forbi skumle ting på egenhånd også:)
Vi går også ofte langs landeveien her utfor stallen for å treffe på lastebiler. Han sliter veldig med å være rolig når dem kommer. Men det som har fungert veldig bra er å leie ham langs veien, og når en lastebil kommer, tar jeg han ut til siden slik at vi ikke står i selve veien (vil ikke at han skal plutselig hoppe uti veien i panikk heller og bli truffet), og så stiller jeg ham opp så han ser rett på lastebilen. De fleste sjåfører er greie og sakner farten og kjører forsiktig forbi så det er veldig fint. På den måten for han forberede seg godt på at lastebilen kommer, ser den i god tid og følger med på den hele veien. Av og til begynner han å trippe litt mens den kjører forbi men da roer jeg ham litt ned med stemme eller et tak i leie tauet. Det jeg prøver er å hele tiden ha en veldig avslappet og kontrollert holdning, fordi situasjonen skal ikke være farlig eller skummel. 
Alt jeg skriver her gjelder forresten Rimkert når han er alene med meg på tur. Sammen med andre hester er det lite som utgjør problemer for han:)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *