Fluidity! Endelig!

Fluidity er et begrep Linda Parelli bruker ofte. Men bak ordet ligger en av de viktigste egenskapene man trenger for å ha suksess med hest. Evnen til å føle og flyte med hesten. MED den. Men hva betyr det og hvordan ser det ut?? Det er vanskelig å virkelig forklare. Gode hestemennesker gjør det automatisk. De vet nøyaktig hvor og hvordan de skal være i sammenheng med hesten for å få optimal respons. Det simpleste eksempelet på hva det er, er at man må bevege seg i takt med hesten i for eksempel en gangart. Lett? Hvem kan si at de rir med virkelig harmonisk flyt, alltid? Aldri hemmer hestens bevegelser med sine bevegelser, eller gir motsigende signaler. Aldri bruker feil energi i forhold til hva hesten skal gjøre, eller ikke er tydelig nok i sin positur, slik at hesten forstår hva rytter ønsker?

Ridning kommer naturlig for mange, og spesielt for de svært talentfulle. Men det kommer aldri uten å forstå hesten, dens bevegelser og tankemønster, hvordan den påvirkes og responderer på våre ulike signaler, posisjoner, energi og til og med humør! Når man først får lært det, så er det helt logisk. Men man må lære det. Og gjennombrudd i dette temaet er som ingen andre gjennombrudd, for det er når man jobber fluidity at man kommer inn under huden på hesten og virkelig forstår og jobber mot helt naturlig og ærlig harmoni. Der hvor vi aldri kan jukse oss til gode resultater eller skjule feil og problemer i ulike områder. Skal vi oppnå virkelig harmoni, må vi tørre å se på oss selv og innrømme alle feilene våre, og være genuint interesserte i å bli bedre for hesten. For det er oss det står på, alltid! Hesten lever allerede i harmoni, hester elsker harmoni og skaper det mellom hverandre. Vi må endre oss selv og utvikle oss selv til å kunne tilby hesten den harmonien den så inderlig ønsker.

Etter de noe poetiske setningene der, ville jeg bare dele kursopplevelsen fra nettopp dette temaet! Sigrid Ritland hadde nemlig det første kurset som omhandler fluidity! Det ble fullbooket umiddelbart og folk ventet i stor spenning på innholdet og lærdommen, og etter kurset var det ingen som kunne si at de ble skuffet! Det var et av de beste kursene jeg har vert på, og jeg lærte utrolig mye om meg selv og hva jeg må gjøre for å bli en bedre rytter. Å oppdage hvor små endringer man må gjøre er utrolig, og å oppdage ting man aldri har tenkt over at kan påvirke hesten, faktisk gjør det.

 

DSC_0003

 

Fluidity ble først oppsummert i følgende setning: “Moving all zones around with ease, rhythm and relaxation”. Som betyr at man skal kunne flytte på alle hestens soner enkelt, med rytme og avslapping i hesten. Dette er inkorporert alledere i hestene, de er vokst opp slik. Moren flytter føllet og leder føllet, og føllet vet at det skal vike og respondere på morens signaler, og det skjer med flyt og ro. Mor kan noen ganger være veldig bestemt med føllet, men føllet viser aldri redsel. Vi må lære å kunne gjøre det samme. Å kunne kommunisere med hesten og be om respons og fremdeles ha hesten alltid vite at den ikke trenger å respondere med frykt. Vi ønsker aldri frykt, nervøsitet eller anspenthet. Da kan man ikke få virkelig harmoni og flyt i kommunikasjonen. Det gjelder ikke bare i ridning, men i all håndtering og bruk av hest. Fra bakken eller ryggen.

Men for å vite hvordan vi får en avspent, avslappet og harmonisk hest, må vi vite hvordan det ser ut og hvordan det føles. Og hvordan det IKKE ser ut. Da må vi være ærlige og ta imot alle hestens tilbakemeldinger. Aldri skylde på hesten, men lære av den, og finne ut hvorfor den gjør som den gjør, og hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Hestens negative tilbakemeldinger er oftest svært tydelige: Ørene bak, skraping med framfot, bukking, steiling, biting, mangel på respons, sparking, hevet hode, urytmisk gange, svisjing med hale, ja listen er lang. Disse tingene beskriver åpenlyse situasjoner hvor hesten prøver å fortelle oss noe, og skal vi oppnå harmoni må vi lytte, ikke sette lokk på hesten og fortelle den at vi ikke bryr oss om problemene dens. Vi kan ikke kreve at hesten skal stole på oss, respondere og jobbe for oss, når vi ikke en gang tar oss tid til å lytte til den og hjelpe den når den prøver å fortelle oss at noe er galt. Oftest er slik adferd stemplet som “problemadferd”. Vi skal være glade for at hesten gir oss tilbakemeldinger og en sjangse til å lære oss å gjøre ting bedre! For INGEN hester utviser negativ adferd uten grunn. Ingen. Og det er alltid (med mindre hesten er fysisk eller psykisk skadet) noe man kan gjøre for å gjøre det bedre.

Hester elsker harmoni og rytme. En hesteflokk utøver det meste i harmoni og rytme. De liker å være avslappet og trygge på sine omgivelser. De søker det alltid. Med oss også. Ingenting er bedre for en hest enn et menneske som forstår den og tilbyr den rytme og harmoni i alt. Men man kommer kanskje ikke dit med en gang man starter. Og først må vi lære oss å gjøre ting med harmoni og rytme, før vi kan gå å prøve å finne det sammen med hesten. Så den første øvelsen vi fikk var på trampoline! Tre stykker skulle finne den beste måten å hoppe sammen på slik at alle kunne hoppe rolig og behagelig, med rytme. Det måtte skje i en tre-takt. Og vi fikk føle hva som skjer når en gruppe ikke er i rytme, og hvordan det påvirker de andre. Slik må vi tenke når vi er med hesten. Går vi ut av harmoni og rytme, vil hesten merke det, og forstyrres av det.

DSC_0014

 

Den neste oppgaven var å gå i par, og se hvordan vi må påvirke den andre for å få den til å gå slik vi går. Gå frem, rygge, trave, sette galopp, skifte galopp osv. De fleste tenkte naturligvis at de måtte på en måte gi et forberedende signal til den andre personen, istedet for å bare gå avgårde og forvente at den andre skal følge med. Da var det ingen harmoni og det ble hakkete og brå bevegelser. Og vi oppdaget at vi har tid og mulighet til å gi forberedende signaler, selv når farten er høy! På samme måte må vi forberede hesten på det vi ønsker å gjøre. Vi viser med kroppen at vi har tenkt å for eksempel svinge til venstre, før vi tar i tøylen om vi må, istedet for å bare ta i tøylen med en gang. Vi øker energi i kroppen og rytmen vår, for å få hesten til å øke farten, eller motsatt for å senke farten. Istedet for å sparke den i siden eller dra i tøylene uten forvarsel. Vi vil ha harmoni, ikke sant!

DSC_0022

 

Deretter brukte vi våre trofaste og stødige blå hester til å øve litt på seteposisjoner. Vi satt også på hverandre, for å få en bedre forståelse for hvordan de ulike seteposisjonene påvirker hesten. Og det er utrolig hva man oppdager. Vi blir ofte fortalt at vi skal sitte oppreist og ut med brystet. Jeg har til og med sett folk sette en pisk over albuene som går bak ryggen, for å hjelpe på posituren! Men hva dette bare gjør, er å hule ryggen vår, forårsake at vi sitter på setebeina og flytter vekten fremover på hesten. Vi er heller ikke i noen god posisjon til å absorbere støt. Hvis vi istedet ruller bekkenet oppover slik at vi sitter på rumpeballene og halebeinet, flytter vi vekten bakover i salen, og hesten, og gir oss en mye mer stødig og atletisk posisjon hvor ryggen kan absorbere støt mye bedre. Ryggen er da helt vertikal, mange av oss huler ryggen når vi prøver å rette oss opp!

DSC_0074Vi øver på seteposisjoner på de stødige blå hestene våre.

DSC_0079Utegangshester vet å skape ekstra arbeid for eierne sine! 🙂 Jeanette brukte Rimkert på dette kurset, mens jeg selv var opptatt med å suge opp all informasjon og å dokumentere forløpet 🙂

 

DSC_0130Står man fast, får man god hjelp av Sigrid!

For å få god flyt i kommunikasjonen, må man først ha god respons fra hesten, uten frykt, nervøsitet eller anspentheter. Så dersom man mangler respons, eller har en hest som reagerer fremfor å respondere, må man fikse det først, hjelpe hesten å komme til en avslappet holdning, og kunne be om god respons, for deretter å jobbe med at kommunikasjonen skal skje i flyt og rytme/takt. Men selv når man jobber med å få bedre respons, finne avslapping osv, så kan man fremdeles gjøre det med fluidity. Å forholde seg rolig, rytmisk og forutsigbar for hesten vil hjelpe den å komme til ønsket tilstand raskere.

 

DSC_0188Et “triks” vi fikk for å passe på at vi sitter riktig var å “sitte på tommelen” og ikke miste kontakten med tommelen. Det hjelper oss å holde på setekontakten, eventuelt legge merke til om vi mister den, og så hjelper det overkroppen i riktig posisjon. 

DSC_0192Se hvor lang friseren kan bli i nakken! Å strekke halsen ut og ned er kjempebra for hestens fysiske og mentale tilstand. 

 

DSC_0245Seteposisjonen ble øvd på i alle gangarter, her i galopp. Det er viktig for oss å kunne finne riktig posisjon, slik at vi kan avspenne oss selv og slappe bedre av, og dermed kunne lettere hjelpe hesten å slappe av. 

DSC_0264Mange slitne deltakere (mest mentalt! MASSE bra informasjon i løpet av dagen!), men vel verd strevet 🙂

 

 

Rimkert i avisa

Plutselig fikk jeg en telefon av en av oppstallatørene på Hindal som jobber i Stavanger Aftenblad, Ingeborg Jensen. Om hun kunne få skrive en reportasje av meg og Rimkert, og om vi kunne vise litt hva vi kan.

 

Hva jeg sier: Joda. Det er koselig det, vi kan gjerne vise frem litt. Imorgen ja, ja men det er greit.

 

Hva jeg tenker: Hva? Meg? Hvorfor det?? Vise frem.. sånn på film?? I MORGEN?!?! Hva skal jeg ha på meg da?! Hva slags spennende har vi liksom å komme med som folk gidder å interessere seg for? Hvem VET hvem alle disse menneskene som skal se dette er?! Herregud, hva skal jeg si da? Hva om jeg får jernteppe, hva om jeg sier noe feil? Jeg stresser jo når jeg skal filme audition ALENE, og jeg skal liksom ha journalister som skal se på og forventer flotte greier på veldig kort tid?! Vi får jo ikke tid til å forberede noenting!

 

Men. Jeg har nemlig bestemt meg for å endre mitt tankemønster i det siste. Hvor veien vanligvis har vert veldig kort fra tanke til stress til mild panikk om alt mulig rart, skal jeg nå gi litt mere blanke. Jeg styrer så lite i denne verden at ting får skje som de skjer, og så får det bare være med det. Og hvis det var et avisintervju med film som skulle skje nå så javel så får det bare være slik. Så får det bare gå som det går. Det går helt sikkert fint. Jeg kan snu alt til å bli positivt uansett!

 

Så jeg tok livet helt med ro og møtte opp til avtalt tid, og fant en hest som hadde hatt diaré på hele halen. Flott! Så har vi noe å gjøre på i full fart mens journalistene venter med alt utstyret sitt på stallgangen. De er sikkert gode på å vente. Og uansett om de ikke er det så blir de litt bedre på det nå. Your welcome! Så var det rett ut på lekeplassen og få montert på meg “mygg” som journalisten kalte det. Det så mer ut som en overvektig edderkopp med vinterpels spør du meg. Men lyd skal man ha. Så var det bare å prate i vei om parelli og horsemanship og hva vi driver med, samtidig som man ikke skulle si “eeemmm” og andre “ventelyder”, huske på å se inn i kamera eller på mannen, og gjøre “vår rutine”. Som ikke er noen rutine i det hele tatt, jeg bare valgte noen ting som sikkert ville vert kjekt å se. Jeg gjorde mye rart og sa mye rart og jeg er veldig glad for at det ble klippetned til to minutter! På slutten spurte journalisten om noe action. Kan vi hoppe for eksempel? Joda, jeg har aldri gjort det før så det går sikkert helt fint! Altså vi har hoppet før. Men jeg har aldri hoppet uten noenting på hesten (jeg har ikke verdens beste balanse barbak for å si det slik, så å hoppe hindre slik har ikke vert min prioritet), men de stokkene som ligger her er jo ikke så høye så det bør vi klare uten at vi ser helt håpløse ut! Og det gikk helt fint det også. De var vel der i en liten time eller noe før kameramannen gikk og så gjorde Ingeborg resten av intervjuet alene og jeg fortalte om livet mitt og horsemanship.

 

Screen Shot 2014-10-24 at 21.10.36

 

Så da har vi jammen blitt en opplevelse rikere! Rimkert tenkte nok spesielt over dette her. Han fikk komme opp ha selskap, gjøre noen småting for veldig mange gulerøtter, så han var nok veldig fornøyd! Men jeg har ivertfall blitt en opplevelse rikere! Skal man bli bedre og utvikle seg må man bare stå på og tørre å hoppe ut i ting uten å bekymre seg så mye. Det går jo som regel HELT fint 🙂

 

http://www.aftenbladet.no/tv/Se-hesten-herme-etter-Monas-bevegelser-3543699.html

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/Mona-giftet-seg-forst-i-dataspill—sa-pa-skikkelig-3542845.html

Advanced Horsemanship kurs på Hindal

Dette blir en lang tekst, men på kurser kommer jo så mye informasjon 🙂 Det var ingen som var satt til å ta bilder så fikk ikke dekket alle øvelser med bilder men fikk noen innimellom, de er på slutten av innlegget.

DSC_0004

I helgen var jeg og Rimkert på advanced horsemanship kurs med Sigrid Ritland på Hindal Gård. For de som er kjent med Parelli programmet var det et level 3-4 kurs. Det er alltid interessant å være på kurs fordi alle “hullene” i utviklingen man vanligvis ikke tenker over, kommer så veldig synlig frem og man må møte dem og fikse dem før man kan komme videre. I hverdagen er det lett å overse, eller ikke tenke over at noe spesielt ikke er helt på plass enda. I hverdagen er det lett å hoppe over viktige grunnlegende øvelser som gjør at en mer avansert øvelse blir mer nøyaktig og komplett, og det er lett å ikke klare å identifisere (eller innrømme) at den avanserte øvelsen ikke er komplett. Man overser viktige grunnleggende elementer som gjør at øvelsen blir perfekt, og ikke bare OK, eller bra. Og på kurs kommer alt slikt frem. Alle huller, alle snarveier man tidligere har tatt, og det man tror har vert veldig bra er plutselig bare OK fordi det er hull i fundamentet i et sted. Men jo fortere man finner hullene, jo fortere kan man tette dem og bli enda bedre, enda mere nøyaktig, enda mere presis.

Dag en brukte vi hele dagen på bakken. Med fokus på “refinement”. Det handler ikke lenger om å klare en øvelse på høyere nivå. Det handler nå om å kunne gjøre det med høy presisjon, med full kontroll på alle hesten sine ben og 100% fokus og “connection” mellom hest og menneske, samtidig som at hesten er helt avslappet og godtagende ovenfor øvelsen og kommunikasjonen. Og hvis man ikke har alle de tingene, må man vite hvordan man kommer dit og kan komme opp med strategier som raskt kan få disse tingene på plass igjen. Det er jo sjelden slik at alt er 100% hele tiden. 100% fokus, 100% avslapping, 100% riktig respons, 100% rytme og flyt. Hvis noen har det bør de bli skrevet inn i historiebøkene som verdens første! Ingen kan ha alt på plass hele tiden. Det er alltid noe som kan forbedres, men det viktigste er å vite hvordan man kan forbedre det, ha riktige strategier og ikke minst, kunne identifisere hvor forbedringen trenger å være.

Den første oppgaven var å velge en av de syv lekene (grunnlaget for kommunikasjon i parelli programmet), og leke det fra en sone vi ikke har gjort før. Sone 1 er foran hesten og nesen, sone to er fra ørene til rett foran skulder, sone tre er fra skulder til hofter, sone fire er bakpart og sone fem er halen og bakover. Så vi skulle stå i en sone og gjøre noe vi ikke har gjort før i den sonen. Jeg valgte først å gjøre yo-yo game i sone fem. Som vi si at jeg bare står bak hesten og skal ha den til å gå i rett linje frem og tilbake. Men jeg fant ut fort at mine korrigeringer ikke fungerte fra bak hesten og kom på at jeg ikke har brukt driving game på bakpart fra sone fem og brukte tid på det i stedet! Dette hjalp oss å tenke litt kreativt og huske på å være flinke å variere øvelser, og ikke gå i samme spor og samme øvelsene hver gang. Det blir mer interessant for hesten og ved å variere oppgaver stimuleres hesten mentalt og blir mer engasjert i kommunikasjonen istedet for at den går på “autopilot” fordi den vet hvordan vi pleier å gjøre oppgaven og antar svaret.

Oppgave nummer to var å utvikle responsen fra porcupine game på grimen. Som vil si at, når hesten føler et press, som følge av at vi for eksempel leder med leietauet, eller tar opp kontakt på leietauet, skal hesten komme av presset med god respons. Vi skulle da, kun ved å lede hesten med myk kontakt i leietauet, få hesten opp i skritt, trav og gallopp. Legge merke til hvordan det var og identifisere om noe trengs å fikses. Kommer hesten frem med en gang den kjenner at vi tar opp kontakt og leder den frem? Kommer den med villig energi eller “henger den på grima”? Fra holdt til skritt var det ingen stor sak for noen. Men fra holdt til gallopp, da krevdes svært tydelig kroppspråk og kommunikasjon for man kan ikke så enkelt “dra” en hest opp i gallopp, og vi fikk aldri ha mere enn myk kontakt med tauet. Skal man ha en følsom hest som responderer bra på små og myke signaler, må man finne ut hva som må til for å få hesten til å respondere bra på myk kontakt, og da trenger man å bruke tydelig kroppspråk.

Så var det lunsj, deilig vegetarmat som Sigrid alltid serverer på kursene sine 🙂

Oppgave tre, var å gjøre åttetalls mønsteret i galopp med enkle galoppskifter i midten, ved å bruke vår nå forbedrede porcupine. Jeg har jobbet mye med galoppen til Rimkert og han synes enda galopp er veldig tungt når det skal skje med samling, små volter og mønster. Så dette var en utfordring for oss! Men det er bra så får vi øve oss på balanse, timing og posisjon for å få det bedre til. Tok noen runder i trav først og la merke til at hans draw ikke var helt bra nå, istedet for å komme rett til meg med respons, driftet han veldig utover og jeg måtte blokkere han fysisk for at han skulle stoppe og komme, før jeg kunne sende ham ut igjen i motsatt retning. Dette skjedde på begge sider og jeg forstod ikke helt hva som hadde skjedd for han er vanligvis veldig responsiv på draw, men jeg innså at det var faktisk jeg som posisjonerte meg feil og faktisk forårsaket ham til å drifte utover, uten at jeg mente det! Når jeg husket riktig posisjon kom hans vanlige respons tilbake igjen og vi fikk til mønsteret i galopp med simple skifter i midten. Man får virkelig lært seg å aldri dømme hesten, den responderer alltid på vår posisjon, energi og kommunikasjon og vi må først se etter feilen i oss, for det er som regel alltid der den ligger!

Siste oppgaven for dagen var å prøve litt flank roping. Det vil si at istedet for å kommunisere med hesten via leietau festet til hodet, skal vi kommunisere via leietau festet rundt flanken. Flanken er et veldig sensitivt område for hesten og naturlig og instinktiv respons for hester er å bukke om de kjenner press i dette området, så man må ha en viss grad av kommunikasjon og vite med sikkerhet at hesten er trygg på å kjenne tau og bevegelse i dette området før man kan gjøre noe sånt som dette. Noen hester er naturlig OK med å kjenne ting overalt på kroppen, Rimkert er en av dem og blir svært sjeldent nervøs eller plaget av utstyr uansett hvor på kroppen det er. Men det betyr ikke at kommunikasjon via det området vil være bra! Oppgaven var å gjøre sirkelleken og få til å rygge ut, sende ut på sirkel, ha hesten sirkle og la lengden på tauet bestemme grensen på sirkelen, og hente hesten inn igjen. Det gikk veldig bra i skritt, og Rimkert er godt vandt til å se mine signaler uavhengig av tauet, og vi fikk til fine sirkler i skritt. Trav var en større utfordring, fordi når han kom til enden av tauet kjente han press over flanken, som fikk bakpart til å flytte innover og frampart ut og dermed legge opp til at han dro ut av sirkelen og bort fra meg. Jeg måtte ha en strategi for å passe på at han kunne forstå at press på tauet kun betyr enden på sirkelen og at hen må gjøre sirkelen mindre for å unngå det, så jeg la inn flere “frakoblinger” altså bakpartsvikning, når jeg så at han nærmet seg grensen, slik at bakpart måtte vende litt utover istedet for innover. Da fikk vi etterhvert fine sirkler i trav også. Poenget med øvelsen var ikke annet enn at vi skulle utfordre vår kommunikasjon med hesten. Man trenger sjeldent flank roping til noe som helst, men det gjør at vi lærer hesten å stole på oss og ta imot vår kommunikasjon som vanlig selv om ting er litt annerledes. Slik kan vi forberede hesten til å holde kontakt og kommunikasjon med oss når uvandte situasjoner oppstår. Vi lærer også å bli kreative fordi vi må løse utfordringer som kommer når ting blir litt annerledes.

Dag to jobbet vi med freestyle og finesse med fokus på kontakt og kommunikasjon via setet. Med først litt teori på hvordan vekten og posisjonen av vårt sete påvirker hesten og hvordan vi må flytte vekten og posisjon i setet for å oppnå ønsket respons i hesten. Det starter med de ulike tøyleposisjonene som gjør at hesten flytter ulike ben. For eksempel en direkt tøyle flytter samme fremfot, i samme retning, som retningen vi viser med tøylen (dersom vi isolerer et steg), og for å gjøre det lett for hesten å flytte denne foten må vi vekte den diagonale bakfot. Uten tøyle må vi bruke samme posisjon i setet som vi ville gjort med tøyle, og ved god nok trening vil hesten respondere som han ville gjort om man hadde en tøyle.

Når vi jobber med dette går setningen “gjør i din kropp, hva du vil hesten skal gjøre i sin” mye igjen. Og det er en kjempebra veiledning, for når vi gjør i vår kropp det hesten trenger å gjøre for å utføre bevegelsen, vil det automatisk vekte riktige steder i setet som gjør det lettere for hesten å utføre bevegelsen. Et eksempel er å gå sidelengs. Jeg er ikke alltid flink å forklare så her er en amatørtegning i stedet:

eksempeltegning

For at det skal føles lett for hesten å gå sidelengs, må den bøye kroppen litt og åpne ribbeina i den retningen den skal, mens den må korte inn ribbeina på motsatt side. Dersom vi presser ut ribbeina vår i den retningen vi skal, legges det automatisk mere vekt på motsatt side i sete, dette vil lage et lite trykk fra setet vårt som hesten vil “pushes” bort fra. Første gang jeg prøvde å gå sidelengs med Rimkert, hadde jeg sett Pat Parelli demonstrere dette og jeg hadde liten tro på at det var så enkelt og regnet med det krevde litt trening, men jeg prøvde bare for å se, stakk ribbeina ut og vektet innsiden og voila, så fikk jeg flott sidelengs! Det er dog viktig å tenke på at man enten må ha veldig god og lett kontroll på fremover, eller stille hesten mot en vegg eller gjerde for å hjelpe hesten å forstå at det er kun sidelengs man er ute etter. Noen hester tolker nesten all press som fremover og da er det viktig å gjøre det lettere for hesten ved å ta bort den muligheten, istedet for å måtte holde den igjen og risikere forvirring hos hesten.

Vi begynte med å isolere alle bevegelser og steg, og å få dem til kun med setet. Flytte en fremfot, en bakfot, et steg frem, et bak osv. Deretter ta flere steg, men alltid bestemme hvor mange steg og være nøye på hvilke føtter som skal flyttes når. Vi må finne ut hvor mye energi og signal vi trenger for å få til ønsket bevegelse og ønsket antall steg. Når vi hadde jobbet med det en stund ble vi gitt et mønster å bruke det i, som kalles “The bow tie”, fordi det ligner en sløyfe. Dette mønsteret brukes til å utvikle galoppskifter fordi det krever mye bakpartskommunikasjon. Mønsteret ser slik ut:

bowtie

Så man kommer langs veggen, og svinger rundt punktet ved å flytte bakpart i stedet for å lede fremparten rundt. Så fremparten vil hele tiden peke inn mot punktet mens bakparten viker rundt. Og denne oppgaven skulle gjøres uten tøyler, kun med setet. Så da måtte vi passe på å ha god kommunikasjon med bakpart kun via sete og sjenkler. Vi startet i skritt, for å gjøre hesten kjent med mønsteret så han kan føle seg trygg på hva som kommer. Ting går ofte veldig lett i skritt, det går relativt sent og man har god tid til å tenke over bevegelsene man må gjøre og korrigeringene som må til dersom det ikke skjer. I trav krevde det litt mere og vi måtte jobbe en del for å få til fine vendinger rundt punktet. Dersom det ble vanskelig å holde frempart mot punktet, fikk vi en strategi som vi kunne jobbe med for å gjøre det lettere. Og det var bare å flytte seg rundt punktet og vike bakpart til hesten tok noen steg med ønsket posisjon og så belønne med en liten pause. Hesten vil da etterhvert fokusere mer på punktet i svingen når den forstår hvordan den skal vike rundt det.

Vi prøvde til slutt litt i galopp, men vi har nok enda litt å gå før det sitter bra 🙂 Dersom mønsteret skulle blitt brukt til galoppskifter ville skiftet skje i det hesten kommer rundt tønnen og skal ut på sporet igjen.

Etter lunsj igjen var det finesse, ridning med tøylekontakt og presisjon. Med fokus på å kun bruke tøyler til å stille hestens posisjon, og sete til å kommunisere hvilke bevegelser som skal utføres. Vi jobbet med shoulders in og haunches in, og hva vi må gjøre i kroppen og med tøylene for å få dette til. Jeg og Rimkert rir sjeldent dressur, men jeg har brukt tid på å å lære inn shoulders in og haunches inn fra bakken. Det var dog første gang vi prøvde fra ryggen. Vi begynte selvfølgelig på veggen for å gjøre det lett for hesten og det gikk overraskende bra! Rimkert er vanligvis tung i skuldrene og jeg forventet at det skulle kreve litt å holde dem på plass men han føltes veldig lett og han var lett å stille i kroppen. Utrolig hva god forberedelse utgjør, både for rytter og hest. Han trengte noe hjelp fra tøylen for å holde skulder fra å falle helt ut i shoulder in, så vi skal jobbe med å få det til at vi ikke trenger støtte fra tøylen til det.

DSC_0005Teori, chit chat og kos på morgenen

DSC_0037

 Høyt konsentrasjonsnivå når vi skal fokusere på å kun bruke setet. Tøyler fikk vi ha til sikkerhet og for å hjelpe hesten å forstå dersom den ikke responderer på sete. Sticken har vi også slik at vi kan tydeliggjøre signal fra sjenkel eller sete dersom hesten ikke forstår eller ikke responderer på ønsket lett signal. For eksempel om vi vil flytte frempart, legger vi vekten i setet og mildt trykk fra sjenkel og om hesten ikke responderer kan vi tappe hesten på skulderen med sticken for å fortelle den at vi ønsker at den flytter skuldrene bort fra vekten og trykket vi har påført.

DSC_0044

 I ferd med å flytte fremparten til venstre. Vi ble anbefalt å ta på halsring for å teste signalene derifra også som alternativ til tøyler.

DSC_0047

Fortsettelse av å flytte fremparten mens bakben står i ro. Jeg tester her responsen på sete og sjenkler kombinert med halsringen.

DSC_0050

 Viktig å ta pauser! Det er lange dager på kurs og mye læring er mentalt krevende for hest og rytter 🙂

DSC_0053

DSC_0055

DSC_0058

 Når ting funkar bra i holdt og skritt, prøver vi det samme i trav.

DSC_0063

Før bow tie mønsteret finpusser jeg på bakpartskontrollen fra setet.

DSC_0068

 Bakpart skal vike rundt punktet (her bruker vi tønner), mens frempart skal holdes inn mot punktet. Her faller han litt ut.

DSC_0071

 Starter signalet for å vike bakpart og få frempart inn mot tønnen.

DSC_0073

 Denne gang så det bedre ut 🙂

DSC_0075

 Vi stopper og tar en liten pause for å fortelle Rimkert at han gjorde det bra rundt tønnen den gangen. Belønning er essensielt for god læring!

DSC_0083

 Vi prøver i trav.

DSC_0092

 Simuleringer er en gøy og lærerik måte å se ting på, og det kan hjelpe om vi prøver uten hest for å forstå bedre hva vi skal gjøre. Her har vi fått to sticks hver som vi skal bruke for å bli hest, og se hvordan vi trenger å bruke bena og kroppen for å få til shoulders in og haunches in.

DSC_0095

 Rimkert er rimelig sikker på at det nå har fullstendig tørna for menneskene.

DSC_0103

 Så skulle vi gå sammen i par og skifte galopp på hverandre. Den som har ytre galopp skal påvirke den andre for å få den til å skifte galopp på samme steg, ved å legge press på hoften mens bena var i luften.

DSC_0105

Vi fikk det til! Og det var overraskende hvordan man ble påvirket til å skifte galoppfot og det ble nermest som om man ikke kunne gjøre noe annet enn å skifte når vi fikk trykk på hoften fra den andre personen.

DSC_0107

 Vi hadde det tydeligvis svært morsomt med denne øvelsen 🙂

DSC_0115

Vi gjør oss klar til finesse ridning 🙂

DSC_0122

 Sjekker respons og kommunikasjon når jeg plukker opp kontakten.


Denne dama altså

De fleste vet nok så langt at vi driver i all hovedsak med natural horsemanship, spesifikt Parelli sin lære. Men alle kurser, privattimer og lokal lære kommer fra en helt unik hestetrener, som de fleste sikkert også kjenner til etterhvert, Sigrid Ritland. Vi er så ufattelig heldige for å ha henne her rett i nærmiljøet! Jeg jobber etterhvert tett sammen med henne og det er utrolig gøy, og jeg får være med på mye gøy med arrangering av kurser, hjelpe til på andres privattimer, men også, lage materialer. Og nylig laget vi denne filmen, som virkelig får frem hva man får ut av natural horsemanship, nemlig drømmeforhold mellom hest og menneske, sånn type, det alle drømmer om 🙂

For å virkelig forstå hvor dyktig Sigrid er, og hvor mye arbeid og kunnskap som ligger bak det hun har oppnådd med denne hesten, vil jeg gi en kort bakgrunnshistorie. Hesten hun har her, tok hun med seg fra Australia, fra når hun bodde der. Det var en ekstremt vanskelig hest som hun fikk av hennes daværende sjef og instruktør David Grace. Det første denne hesten gjorde da han så henne, var å jage henne ut av paddocken han stod i. Han var så ekstrem i sin adferd at han sparket en annen hest til døde, har knukket flere av Sigrid ribbein med spark, og i det hele tatt vert en ekstremt truende og utfordrende hest. Meningen var at den skulle til slakt fordi den var direkte livsfarlig, men den ble sendt til David Grace, som videre ga ansvaret til Sigrid, som en siste utvei.  Han har ennå små tendenser til gammel adferd, ved at han sparker ut med frambeina, men nå er hans mentalitet totalforandret, og målet hans er ikke lenger å gjøre skade!